første besøk i leiligheten
Det rareste i hele verden har hendt: bestemoren min er død. Denne uken har utviklet seg så fort at jeg har verken ord eller oppfattelse av det. På tirsdag besøkte jeg henne på omsorgssenteret og pratet relativt forståelig med henne. Onsdag ble hun innlagt på sykehuset fordi omsorgssenteret mente hun hadde blitt dårligere, og torsdag ringte pappa meg på jobben og fortalte at hun var alvorlig syk. Da var det bare å avslutte arbeidet, ringe nødvendige mennesker og gråte mine modige tårer på papirrommet, sammen med alle konvoluttene og innmeldingene. Vi besøkte henne i samlet flokk på torsdag kveld, og hun gjenkjente oss alle ved navn, men strevde med å få ord ut. Natt til fredag ringte sykehuset med beskjed om at hun pustet overfladisk, og vi samlet troppene og reiste ned. Det ble noen emosjonelle, små timer – i løpet av 120 minutter føltes det som om vi hadde vært med på den merkeligste reisen i hele verden. Vi satt alle sammen ved hodet hennes og strøk henne forsiktig over håret og kinnet hennes.
Helt presis kl. 0730 den 8. januar 2010 sluttet bestemoren min å puste.
en herlig måte å bruke tid på
vaffel på brynsenteret må til!
