Etter en heller turbulent dag, klarte dah boyfriend og jeg å karre oss til Rockefeller for å delta på Tom McRae-konserten 19.03.10. Jeg vet ikke hva som er greia med å måtte “fornye” musikk som allerede fungerer fabelaktig, men han “rocka” opp nesten alle de nydelige, lavmælte sangene sine (til og med Bubblegun! the horror!). De eneste som fikk beholde det opprinnelige uttrykket var Walking 2 Hawaii og Bloodless (uten mikrofon og gitarforsterker, kun akustisk gitar, akustisk mcrae og et publikum som sang med. Magisk.)
Jeg håper til neste konsert at han har lagt fra seg rockefeelingen – Tom Mcrae, du er ingen rocker. Du har en semihockeysveis og kommer på scenen iført cowboysko og Sondre Lerches avlagte skjorter, og da hjelper det ikke aldri så mye at du har en trommis og bassgitarist i bakgrunnen som alle egentlig skulle ønske ville forlate sin post og la deg gjøre greia di. Eller, trommisen kan få være med på A & B Song, den låta kledde Jumanji-stortromma i bakgrunnen. Men sombre, rolige, stemningsfulle sanger HAR IKKE LYST til å akkompagneres av skurrende gitarer og trommevoldtekt! Så där. Da var det ute av systemet.
Utover det er du kul, Tom. Og jeg gleder meg til neste konsert. Spesielt hvis du lærer deg norsk, leser dette innlegget og gjør akkurat som jeg sier. I så fall kan du også kaste inn min bønn om å besøke en frisør og si farvel til hockeysveisen. You’ve got such a pretty face underneath.
0 Svar til “tom <3”