SMS-moro

Inspirert av Felisi blir det SMS-lek i kveld.

1. Åpne SMS innboksen på mobilen din.
2. Hold inne “bla- knappen” mens du teller til fem.
3. Den første setningen i meldingen du stoppet på skriver du inn som svar på på første sp.mål. Deretter holder du inne knappen mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldingen skriver du som svar på sp.mål 2. Osv…
4. Send denne utfordringen til fem andre.

Hva sier du til sjefen din når du kommer for sent på jobb?

Kult!

Hva forbinder du med ordet husarbeid?

Du får holde meg oppdatert.

Hva sier du når du er på et offentlig toalett, og du oppdager for sent at det er fritt for dopapir?

Brak var søtt da.

Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen?

Husker ikke tiden

Du tar kjæresten din på fersken med den annen. Hva sier du?

Jeg har både tid og lyst:)

Hva er din beste sjekkereplikk?

Toffifee var det!

Hva svarer du hvis din kjære spør: “Vil du gifte deg med meg?”

Hepp!

Hva har du å si til ditt forsvar?

Du trenger ikke det så lenge du holder deg i norge

leilighet og strikkefestival

I dag sa vi opp leiligheten. Vi gikk og ringte på, for ingen av oss hadde lyst til å ta telefonsamtalen. Vi har de koseligste utleierne; de var så velvillige til å få vår siste tid til å passe med oppussing av det nye stedet og USA-tur osv, og gav oss glimrende skussmål som leietakere. Det er nesten synd at vi ikke skal leie hos noen, for de ville gitt oss strålende referanser Det blir litt trist å ikke skulle bo under dem lenger – men samtidig kommer jeg ikke til å savne skraping og hamring i gulvet kl. 0830 lørdags morgen. Eller malingslukten og sagingen og hamringen. Oppussing er ikke moro for Hulda Nedenunder…

Neste uke er det strikkefestivalen på Skedsmokorset! Og det er 50% på alt garn hos Mauds garn! Jeg gleder meg, og handlelista er klar og skal sendes rett over midnatt natt til mandag. Selv om det innebærer at det blir en tøff dag på jobben – jeg har planlagt 29 nøster og en sjalnål, og jeg vil at så mye som mulig skal være på lager. Da er det verdt å være våken til midnatt selv om klokka ringer 0622!

leonard cohen!

Leonard Cohen, The Man, Musikkens mest Sexy Stemme, kommer til Oslo Spektrum 6. august – og jeg har billett!

Btw:

Hele vidunderet

Ermene er festet med raglansfelling

genserskryt!

I et tidligere blogginnlegg, vakkert døpt undulat, maser jeg om genseren jeg strikket – påbegynt etter julen 2008. Da hadde jeg fått masse flott Fairytalegarn av moia, men min strikkeerfaring var ikke på like høyt nivå som min iver etter å lage noe nyttig. Så jeg begynte på en genser, og sakte, men sikkert vokste den rundt og rundt på pinnen. Så stoppet det naturlig opp da jeg kom til problemet med armene sommeren 2009, og siden gikk det ingen vei før etter november samme år. Da lærte jeg nemlig, ved å komme på det fabelaktige strikkekurset/kaféen til min flotte nærstrikkebutikk, Mormors garn, å strikke sokker!

For å strikke armer må man kunne traktere strømpepinner, og på nyåret 2010 begynte jeg på min kamp om å gjøre ferdig et gensererme. I går kunne jeg stolt sende ut mms-er om at genseren faktisk er ferdig!!

Den passer, den er svær og kosegenserete, og det eneste negative er at jeg

• felte av så halsen ble litt for stram, så både briller og hårstrikk på tas av før jeg kan presse hodet gjennom – og da er den ikke superbehagelig rundt vel, pulsåra.

• ikke kunne strikke godt nok mens jeg holdt på med kroppen, som gjør genseren ganske formløs. Hadde jeg gjort det om igjen nå, ville jeg nok ha prøvd å felle av litt rundt livet for en mer feminin form.

Jeg har også lært at man alltid skal følge en oppskrift, med mindre man kan det man gjør.
Nå er målet å strikke en bolero, altså basically en kort genser, sånn at jeg ikke glemmer hvordan man strikker på armene. En lang lang kropp klarer man alltids å huske hvordan man strikker…

Bilde kommer på sikt! Hvis jeg husker det.

tom <3

Etter en heller turbulent dag, klarte dah boyfriend og jeg å karre oss til Rockefeller for å delta på Tom McRae-konserten 19.03.10. Jeg vet ikke hva som er greia med å måtte “fornye” musikk som allerede fungerer fabelaktig, men han “rocka” opp nesten alle de nydelige, lavmælte sangene sine (til og med Bubblegun! the horror!). De eneste som fikk beholde det opprinnelige uttrykket var Walking 2 Hawaii og Bloodless (uten mikrofon og gitarforsterker, kun akustisk gitar, akustisk mcrae og et publikum som sang med. Magisk.)

Jeg håper til neste konsert at han har lagt fra seg rockefeelingen – Tom Mcrae, du er ingen rocker. Du har en semihockeysveis og kommer på scenen iført cowboysko og Sondre Lerches avlagte skjorter, og da hjelper det ikke aldri så mye at du har en trommis og bassgitarist i bakgrunnen som alle egentlig skulle ønske ville forlate sin post og la deg gjøre greia di. Eller, trommisen kan få være med på A & B Song, den låta kledde Jumanji-stortromma i bakgrunnen. Men sombre, rolige, stemningsfulle sanger HAR IKKE LYST til å akkompagneres av skurrende gitarer og trommevoldtekt! Så där. Da var det ute av systemet.

Utover det er du kul, Tom. Og jeg gleder meg til neste konsert. Spesielt hvis du lærer deg norsk, leser dette innlegget og gjør akkurat som jeg sier. I så fall kan du også kaste inn min bønn om å besøke en frisør og si farvel til hockeysveisen. You’ve got such a pretty face underneath.

endelig “meg selv” igjen

Jeg er stolt av å kunne si at den etterlengtede leselysten har kommet tilbake!  2010 har, til tross for tøffe personlige erfaringer, også inkludert strålende leseopplevelser – i fleng. Siden 2003 har jeg flittig skrevet lesedagbok, og kan opplyst om at jeg leste 17 bøker i hele 2009. Foreløpig i 2010 har jeg lest 6 bøker – og selv om det ikke høres mye ut, viser det en utvikling jeg er veldig fornøyd med. Jeg har lest Wassmo for første gang, “Et glass melk, takk”. Jeg har begitt meg ut på den russiske litteraturen med “Medea og hennes barn” – men jeg innså til slutt at min generelle kunnskap om Russland og omegn ikke var så enorm, og at jeg nok må opparbeide meg historisk kjennskap til Krimhalvøya o.l. for å evt. lese den på nytt og … faktisk forstå mer.

To uker etter bestemor bortgang leste jeg ferdig Joan Didions “De magiske tankers år”; litt av en timing å lese en slik bok på. Jeg kjente meg igjen i både tanker og formuleringer, og er veldig glad jeg fikk lest den da jeg gjorde. Den siste boken jeg har avsluttet er Chris Cleaves “Little Bee”, som jeg synes er praktfullt oversatt og en fengende, rørende, tragisk fortelling. Det gjør vondt samtidig som man ler om hverandre, og satt sammen til en bok er det en underfundig, men kraftfull opplevelse. Det er hyggelig å lese en bok som beveger meg, fordi det kan nesten ikke skje for ofte når det gjelder litteratur. Siste boken jeg følte meg emosjonelt rørt av var da jeg leste “Og bakom synger skogene”-trilogien (Trygve Gulbranssen) – som jeg fortsatt er litt snurt over at er ferdiglest.

Det er det rareste ved å lese virkelig gode bøker for første gang – man vet at man aldri får en førstegangslesning igjen. Problemet er at innimellom oppdager man ikke leseopplevelsen før siste setning, som med Kiellands “Gift” for min del. Den siste setningen i den boken leste jeg for sånn omtrent 6 år siden, og siden da har jeg oppgitt den som en av yndlingsbøkene mine.

Lesedagbok er et fabelaktig verktøy, jeg er fryktelig glad for at Foss vgs. fant mitt eksemplar da de ryddet på kontorene sine, og besluttet å gi den til den eleven i 1. klasse som hadde lest mest. Tilfeldigvis hadde jeg nettopp lest hele Sagaen om Isfolket, som (til tross for størrelsen) faktisk blir 47 bøker – og siden de fleste var avsluttet det året, vant jeg lesedagboken. Siden har jeg skrevet ned samtlige bøker jeg har lest, uten unntak. Nå føler jeg at en bok jeg har lest ikke er avsluttet med mindre jeg har skriblet ned de umiddelbare tankene i den lille, rød läsdagboken min etterpå. Og det er forunderlig hvor mye man faktisk husker av de små setningene! Ved én bok minnes man en spesiell duft, eller man husker at man satt på en humpete busstur og skrev, ved en annen bok leste jeg den ferdig kun på t-baneturer fram og tilbake til skolen og husker den følelsen – man får mye igjen for å skrive ned sånne småting. Det er deilig med ting som det – ting man kan gjøre bare for en selv innimellom

vakuum

første besøk i leiligheten

Det rareste i hele verden har hendt: bestemoren min er død. Denne uken har utviklet seg så fort at jeg har verken ord eller oppfattelse av det. På tirsdag besøkte jeg henne på omsorgssenteret og pratet relativt forståelig med henne. Onsdag ble hun innlagt på sykehuset fordi omsorgssenteret mente hun hadde blitt dårligere, og torsdag ringte pappa meg på jobben og fortalte at hun var alvorlig syk. Da var det bare å avslutte arbeidet, ringe nødvendige mennesker og gråte mine modige tårer på papirrommet, sammen med alle konvoluttene og innmeldingene. Vi besøkte henne i samlet flokk på torsdag kveld, og hun gjenkjente oss alle ved navn, men strevde med å få ord ut. Natt til fredag ringte sykehuset med beskjed om at hun pustet overfladisk, og vi samlet troppene og reiste ned. Det ble noen emosjonelle, små timer – i løpet av 120 minutter føltes det som om vi hadde vært med på den merkeligste reisen i hele verden. Vi satt alle sammen ved hodet hennes og strøk henne forsiktig over håret og kinnet hennes.

Helt presis kl. 0730 den 8. januar 2010 sluttet bestemoren min å puste.

en herlig måte å bruke tid på

vaffel på brynsenteret må til!

markpus

soleia har blitt den stolte eier av mark i magen sin. nå lukter det sterkt av nakken hennes etter markmiddelet vi dytta ned i pelsen hennes for flerfoldige timer siden. stakkar, jeg håper nesa hennes er immun. hun tusler litt rastløst rundt nå, fordi hun ikke får lov til å hoppe opp i senga så lenge hun har mark, og tormod er ikke så veldig happy for å ha henne i fanget heller, og det blir generelt litt mindre kos nå som den lammende frykten for de centimeterlange, hvite små har slått oss og litt fordi det markmiddelet fremdeles ikke har tørka, så det er ikke mulig å klø eller klappe i nakkeregionen, som er et av favorittstedene hennes og hun prøver stadig å lure hendene våre dit.

de neste dagene blir noen intense dager, omkranset av en ånd kjønn & religion. kan ikke si jeg gleder meg, men det må til. i dag fikk jeg skrevet en innledning og noen definisjoner, og i forhold til mitt tidligere arbeid (som kan oppsummeres med “ingenting”) føler jeg meg veldig produktiv. som belønning har vi brukt kvelden på å se flere episoder bsg, som nå er i sin siste sesong og fremdeles holder koken. bsg er bra. wohoo! jeg håper oppgaven min også blir det, på sikt..

edderkopphjemmet mitt

jeg får noia av alle skygger som befinner seg på lyse vegger for tiden. vi har i løpet av den siste uka fått besøk av 3 individuelle, svære edderkopprakkere, og to små som jeg har most med en avis. det er litt mye for en uke, altså. særlig fordi det nærmer seg vinter, og hvis jeg hadde vært edderkopp hadde jeg også emigrert ned i den bebodde kjelleren for å slippe unna kulda. det er bare det at jeg vil ikke ha dem her. så da er vi ikke helt i synk.

vi har hvite vegger i leiligheten, og hver gang jeg tar av meg brillene må jeg forte meg å ta dem på igjen, fordi jeg syntes spikeren som henger så stille på veggen så ut som en edderkopp. har sittet i sofaen og snudd hodet bittelitt for å se hva pus synes er så spennende bak meg, så viser det seg å være en enorm sak som dingler under vinduet eller henger stille og rolig og nynner en truddelutt. uansett hvor den er i harmløshetsskalaen, skal den værsågodt få finne seg et annet sted å bo.

jeg håper i det minste vinteredderkoppene har vett nok til å ha på seg luer og skjerf i sterke farger, så de er lette å gjenkjenne og peke på mens jeg desperat roper etter noen som føler for å fjerne dem. det synes jeg er det minste de kan gjøre, så mye matrester og hybelkaniner de får leke med av meg.

hrmpf.

nå kommer hausten.

da var bursdagen vel overstått, og som alltid betyr det at høsten er nært forestående. denne høsten blir tilbrakt i egen leilighet, forhåpentligvis ikledd ulltepper og en varm pusekatt (som jeg nettopp måtte flytte fra fanget mitt fordi hun dytter opp rompa hver gang jeg prøver å skrive, og da ender jeg opp med en hale i øyet og klarer ikke å se noe) og kjæreste. så det blir kanskje ikke så verst da. merkelig å lese de tidligere innleggene. jobben har jeg fått og vært der i åtte måneder nå. begynner å bli relativt husvarm, og jobber med koselige folk.

i morgen blir enkeltemnestudiene lagt ut. jeg lurer på hva det er plass på. jeg har egentlig ikke bestemt meg for noe, har litt samme følelsen som når man sitter på bussen og ikke helt vet hvor man vil av, også sier man for seg selv at “hvis mannen med snurrebart går av på neste, da går jeg også av der”. så hvis det ikke er noe spennende å studere på mulighetsmarkedet mitt i morgen, da blir det fulltidsjobb (hvis det er mulig å få jobb da, i disse finanskrisetider). forhåpentligvis ikke på rema eller som vaskedame, da jeg er ytterst ukomfortabel med begge deler som karrierevalg.

hodepine nu. må spise litt mat. og se gilmore girls ^^ har hatt en strikkeperiode og sett gjennom sesong 4 og 5 (med 3,5 luer og 4 porselensmalte kopper/skåler som resultat), så nå er jeg i sesong 6 og alt går, etter min mening nedover, men det er nostalgisk og har fortsatt litt av den opprinnelige GG-sjarmen, så jeg sitter da trofast og ser.