markpus

soleia har blitt den stolte eier av mark i magen sin. nå lukter det sterkt av nakken hennes etter markmiddelet vi dytta ned i pelsen hennes for flerfoldige timer siden. stakkar, jeg håper nesa hennes er immun. hun tusler litt rastløst rundt nå, fordi hun ikke får lov til å hoppe opp i senga så lenge hun har mark, og tormod er ikke så veldig happy for å ha henne i fanget heller, og det blir generelt litt mindre kos nå som den lammende frykten for de centimeterlange, hvite små har slått oss og litt fordi det markmiddelet fremdeles ikke har tørka, så det er ikke mulig å klø eller klappe i nakkeregionen, som er et av favorittstedene hennes og hun prøver stadig å lure hendene våre dit.

de neste dagene blir noen intense dager, omkranset av en ånd kjønn & religion. kan ikke si jeg gleder meg, men det må til. i dag fikk jeg skrevet en innledning og noen definisjoner, og i forhold til mitt tidligere arbeid (som kan oppsummeres med “ingenting”) føler jeg meg veldig produktiv. som belønning har vi brukt kvelden på å se flere episoder bsg, som nå er i sin siste sesong og fremdeles holder koken. bsg er bra. wohoo! jeg håper oppgaven min også blir det, på sikt..

edderkopphjemmet mitt

jeg får noia av alle skygger som befinner seg på lyse vegger for tiden. vi har i løpet av den siste uka fått besøk av 3 individuelle, svære edderkopprakkere, og to små som jeg har most med en avis. det er litt mye for en uke, altså. særlig fordi det nærmer seg vinter, og hvis jeg hadde vært edderkopp hadde jeg også emigrert ned i den bebodde kjelleren for å slippe unna kulda. det er bare det at jeg vil ikke ha dem her. så da er vi ikke helt i synk.

vi har hvite vegger i leiligheten, og hver gang jeg tar av meg brillene må jeg forte meg å ta dem på igjen, fordi jeg syntes spikeren som henger så stille på veggen så ut som en edderkopp. har sittet i sofaen og snudd hodet bittelitt for å se hva pus synes er så spennende bak meg, så viser det seg å være en enorm sak som dingler under vinduet eller henger stille og rolig og nynner en truddelutt. uansett hvor den er i harmløshetsskalaen, skal den værsågodt få finne seg et annet sted å bo.

jeg håper i det minste vinteredderkoppene har vett nok til å ha på seg luer og skjerf i sterke farger, så de er lette å gjenkjenne og peke på mens jeg desperat roper etter noen som føler for å fjerne dem. det synes jeg er det minste de kan gjøre, så mye matrester og hybelkaniner de får leke med av meg.

hrmpf.

nå kommer hausten.

da var bursdagen vel overstått, og som alltid betyr det at høsten er nært forestående. denne høsten blir tilbrakt i egen leilighet, forhåpentligvis ikledd ulltepper og en varm pusekatt (som jeg nettopp måtte flytte fra fanget mitt fordi hun dytter opp rompa hver gang jeg prøver å skrive, og da ender jeg opp med en hale i øyet og klarer ikke å se noe) og kjæreste. så det blir kanskje ikke så verst da. merkelig å lese de tidligere innleggene. jobben har jeg fått og vært der i åtte måneder nå. begynner å bli relativt husvarm, og jobber med koselige folk.

i morgen blir enkeltemnestudiene lagt ut. jeg lurer på hva det er plass på. jeg har egentlig ikke bestemt meg for noe, har litt samme følelsen som når man sitter på bussen og ikke helt vet hvor man vil av, også sier man for seg selv at “hvis mannen med snurrebart går av på neste, da går jeg også av der”. så hvis det ikke er noe spennende å studere på mulighetsmarkedet mitt i morgen, da blir det fulltidsjobb (hvis det er mulig å få jobb da, i disse finanskrisetider). forhåpentligvis ikke på rema eller som vaskedame, da jeg er ytterst ukomfortabel med begge deler som karrierevalg.

hodepine nu. må spise litt mat. og se gilmore girls ^^ har hatt en strikkeperiode og sett gjennom sesong 4 og 5 (med 3,5 luer og 4 porselensmalte kopper/skåler som resultat), så nå er jeg i sesong 6 og alt går, etter min mening nedover, men det er nostalgisk og har fortsatt litt av den opprinnelige GG-sjarmen, så jeg sitter da trofast og ser.

michael.

han hadde en liten skrue løs som person, men michael jackson som musikalsk menneske – der satt det meste som støpt. det er litt tommere i musikken nå.

dårlig bloggskribent

det er fortsatt en gang en genser som skal lages… og hvis strikkede ermer sikkert ikke har rikket seg siden siste innlegg i januar..

det er forøvrig dessuten er blogg som skal skrives. men hva gjør man når man ikke har så fryktelig mye å skrive om?

vi står på flyttefot, rødrommet hjemmet står til disposisjon som oppbevaring, og hver gang jeg skal innom for å vaske klær, hente brus eller låne fellespc’en, finner jeg meg selv i å kikke over tingene vi har kjøpt og fundere på hvordan det blir når alt dette settes sammen i vår, lille leilighet. med vår lille soleiapus som vandrer rundt beina våre, og sikkert klorer oss i ansiktet i søvne på grunn av tilvenningsvansker. hvem vet, jeg har ikke hatt katt før

nå har jeg begynt på ullsokker. men har samtidig innsett et hat for strømpepinner, så derfor mistenker jeg at både drømmen om å en dag kunne strikke strålende fargeullsokker, samt håpet om genserermer, kommer til å dunste bort. men foreløpig har jeg ikke gitt opp prøvesokken min. den har en ankeldiameter som en tømmerhugger og tråkles sammen av tjukt, solig strømpegarn, så mye estetisk er den ikke å se på – men forhåpentligvis blir den en dag noe som kan minne om en sokk.

hvis du myser litt med øynene og står i motlys.

undulat

jeg er en liten.

det var en gang en genser som skulle lages. genseren hadde store forhåpninger å leve opp til; den skulle bli lang, formsydd (til en flatterende figur, selvfølgelig), med V-hals og ringenes herre-ermer. men så innså utøveren, la oss kalle henne Den allmektige strikkelure, at det viktigste er å få hull til hode på riktig side av genseren, for/etterfulgt av (helst) to armhull og en slags justering av hvor skuldrene på dette vidunderet skal være. Strikkelura syntes det var en trist erkjennelse, men innså til slutt at det ikke er spesielt morsomt å oppnå målet med drømmegenseren på sin første kreasjon. hun har jo så mange å se frem til. hvorfor ta gleden ut av et mål før den egentlig helt har kommet i gang?

dah boyfriend er på vei til bestemoren sin. jeg håper han kjører forsiktig, han hadde et traumatisk møte med et par elger sist han kjørte opp i mørket, så jeg synes han skal ta sikte på å kjøre om dagen snart. det er om natta elgene overtar veien. når skal de lage en splatterfilm om elgenes hemmelige nattseanser? når vi har kommet langt nok til å få en norsk zombiefilm med utedosex å skilte med (takk til dagbladet for observant reportasje), ser jeg ikke hvorfor elgens kamp mot o store stålmonster skal være noe mindre fristende å lage film av. i see great potential. så lenge de holder seg unna kjæresten min.

i morgen skal jeg til psykologen min. i dagens time presterte han å få meg til å snakke høylytt i fistel, en relativt ubehagelig opplevelse. jeg håper, som alltid, at jeg ikke har noe å krydre mine tre kvarter psykotid med. that’s progress?

undulat er et veldig merkelig ord når man ser lenge på det Oo

eksamenjobbjulblakk

Kort oppsummert gruer jeg meg latterlig mye til muntlig eksamen i tegnspråk. Har følelsen av å være på nivå “september” i kunnskap, der andre mesker seg med nivå “hmm snart velfortjent juleferie etter en deilig A”… Jaffal virker det sånn utad.

I dag var jeg på jobbintervju! Jeg tror til og med det kanskje gikk ganske bra, særlig med tanke på at det var mitt første jobbintervju noensinne. Samtalen gikk flytende og det var hyggelige folk som intervjuet meg. Hvis jeg får jobben, krever det en heftig omrokkering av timeplan og hvordan dagene ser ut generelt, men det får jeg ta hvis den dag kommer. Hadde vært hyggelig med litt penger og nye utfordringer, uanz.

Jeg vil til London! Men jeg tør ikke fly med Ryanair og alt annet er så dyyyyrt. Jeg er lei av å være blakk, og jeg er lei av å være et bunnløst hull fylt med “ting jeg bare må ha for å overleve”-lyst. Nå er jeg trøtt og vil sove. Burde sannsynligvis øve fabuløse tegnspråkord, men jeg får ta det i kveld. Den tid, den sorg.

hverdagsliv

syden er over! deilig å bli ferdig med det.. deilig å få kjæresten hjem igjen! xD selv når han tvinger meg til å danse reinlender i gangen og jeg føler meg tåpelig. i kveld skal vi se wall-e med original tale, jeg gleder meg! weee

Wall-E! jeg har troa. og alltid koselig å være på kino sammen

på kattehuset i dag var det mye action! jeg var alene på dagvakt, og det ble både oppstalling, omplassering og en pytteliten kattunge som kom inn. jeg fikk til og med være med å gi henne navn, hun heter fermata. litt fordi hun som kom med henne spilte fiolin (og kari likte ikke navnet fiol , og litt fordi fermate er en [edit: ET, ikke en. omg] av de fineste musikkuttrykkene jeg vet om. “i’m a fermata… hold me.”

fuckings syden.

Nå vil jeg se fram mot Stevie Wonder-langhelg om to uker!

Og Stockholmtur om fire uker!

Og en mulig London-julehandel-noendagersdate i desember!

Egypt?

litt dårlig blogger

Det er godt mulig blogging slett ikke er noe for meg likevel altså. Første og i lang tid siste innlegg er jo snart en drøy måned siden! Nå har jeg nettopp kommet hjem fra to dager på hytta med familien. De to nettene jeg tilbragte der, gav meg et ufrivillig nært bekjentskap med samtlige insekter og edderkopper som kunne snike seg inn i senga mi, så jeg er ganske fornøyd med å få sove hjemme i natt. Det har blitt lite søvn og mye engstelse over ting som kravler over huden min, for å si det sånn. Generelt må det nevnes at jeg ikke har noe i mot maur, men når jeg er overtrøtt og de stjeler soverommet og tvinger meg til å bombardere dem med illeluktende maurkverk (som gjør rommet ubeboelig pga. lukt), da misliker jeg dem litt mer enn vanlig. Dessuten har de uforholdsmessig mange bein. Men det er lett for meg å si, jeg har bare to.

Kjæresten spiller D&D, det regner jeg med han skal bedrive til de glade morgentimer dukker opp. Skulle egentlig gjerne fått truffet ham etter hytteturen, men man får det ikke alltid som man vil Jeg har derimot vasket klær, hurra! Og tenkte nå at jeg skulle ta kvelden. I morgen skal jeg opp tidlig og vandre til min første blodgivningstime på et halvt år; jeg måtte ta en seks måneders pause etter at jeg fikk re-perforert nesevingen min i desember. Jeg håper jernprosenten min er høy nok til at jeg får gi. Det er alltid kjedelig å komme bare for å gå igjen med uforettet sak, selv om man får gave

Åh! I dag var jeg på første besøk til Varga, som jeg passer for ei i ungdomskorpset. For en nydelig pus! Det er moro å være kattevakt Hun fikk mat, vann og ren sandkasse, men hun virket mest ivrig etter å få gå ut. Eneste bakside til det er at jeg ikke tør å slippe henne ut, av frykt for at hun ikke kommer tilbake fordi det ikke er vante stemmer som isåfall roper på henne… Men lille pusen, hun ville veldig gjerne ut. Jeg ble der i en halvtime og lekte med et armbånd hun jagde rundt da, tror vi begge ble ganske slitne Jeg har også lyst på pus, men akkurat nå har jeg mest lyst til å kunne slippe ut Varga. Kanskje jeg tør når jeg blir bedre kjent med henne, og vice versa. Jeg skal tross alt passe henne noen dager, jeg tror vi får tid. I think this is the beginning of a beautiful friendship.